Teksten "Manden som skulde stelle hjemme" er et folkeeventyr hentet fra Asbjørnsen og Moes "Norske Folkeeventyr" . Den ble først skrevet på dansk, men har med årene fått større og større innvirkning av det norske språket vi kjenner i dag.

Oppg. Vise hvordan rettskrivningen endrer seg fra den danske utgaven og fram til 1938.

Selv om innholdet i de 5 tekstene er like, variere språket og ordene atskillig allerede fra 1899 til 1907. De norske ordene får større og større innflytelse, og en av de store faktorene vi legger merke til, er at bruken av store bokstaver midt i setninger faller bort: Fra ”Nu kom han at Hu at han gik med Tappen i Haanden”, til ”Nu kom han i hug at han gik med tappen i haanden”. Diftongmessig skjer det derimot ikke den store forandringen, da ordet ”tog” står uforandret i teksten fra 1907. Videre har teksten fra 1907 forandret en del på strukturen på setningene, som for eksempel: fra ”(...),men da han havde kjærnet en Stund, blev han tørst, gik han ned i Kjælderen og skulde tappe i Øl”, til ”(...), men da han hadde kjernet en stund blev han tørst og gik ned i kjelderen for å tappe øl”. Bruken av å istedenfor aa står foreløpig enda på stedet hvil, mens ord som sindt, ind, udover er byttet ut med sint, i og utover.
Fra 1907 til 1917 har endelig ord med to a’er blitt byttet ut med å. I tillegg har de resterende bløte konsonantene har fått endelser som k og t, som for eksempel tog til tok. Bruken av dobbelkonsonant kommer også til syne, fik forandres til fikk, samtidig er det er blitt skiftet ut diverse vokaler, fra næven til neven.
I 1938 har alle de danske ord blitt erstattet med norske. Forskjellen fra 1899 er stor, og spenner over både diftongforandring, dobbeltkonsonanter og setningsstruktur. Forskjellen mellom den formelle og radikale språkformen i 1938 er også til en viss grad forskjellig; mens den radikale formen bruker ord som gav, veg, stod, reint og kjellertrappa, anvender den formelle formen ordene ga, sto, rent og kjellertrappen.